Kommunale kuer!

om nedleggelser av skoler og seniortilbud

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger

Gir det mening?

La oss sette oss ned med en kopp kaffe og ta en titt på det som skjer i Kommune-Norge, dere. Det kan være vi må snakke om noen hellige kyr – og her mener jeg ikke melkekuene på landet, men det ekstreme byråkratiet som holder småkommunene i gang. For mens mange elever mister skolen sin og de eldre sine møteplasser er det ingen som våger å ta tak i administrasjonen som sluker milliardene.

Vi har sett nærmere på byråkratiet i norske kommuner, og resultatet er ikke akkurat til å skryte av. Det viser seg at småkommunene har et byråkrati som er fire ganger så dyrt som i de store kommunene. Tenk litt på det – vi betaler i dyre dommer for å holde 357 rådmenn (ja, du leste riktig) med kontorplass. Og, for ikke å glemme, alle rådhusene som må til for å huse dem.

Og så har vi vårt kjære Senterparti, som har vært ganske så ivrig på å beholde hver eneste lille kommune som finnes. Vi snakker "reverseringspartiet" som har klart å splitte opp fylker til vi har 15 av dem – med tilhørende fylkeshus og administrasjoner. Det var heller ikke gratis, kan jeg love dere. Når selveste kommunalminister Erling Sande rynker pannen over kommunesektorens tilstand, vet du at det begynner å bli alvor. Regjeringen har allerede hintet om at statsbudsjettet ikke strekker til.

Så hva er konsekvensen?

Jo, mens vi holder liv i alle disse kommunale skrivebordene, er det videregående skoler og seniorsentre som legges ned på løpende bånd. Stadig flere grunnskoler havner også på listen over de som skal stenge. Samtidig har vi byråkrater i fleng, klare til å møtes på fylkeshuset.

Litt statistikk setter galskapen i perspektiv:

-I Oslo og andre storbyer er byråkratiet en litt mer beskjeden affære, rundt 3.500 kroner per innbygger.

-I de minste kommunene? Der snakker vi om nesten 16.000 kroner per hode.

Senterpartiet sier at folk liker å bo i små kommuner med kort vei til rådhuset og god nærhet til kommunen. Og ja, det er nok noen som liker det slik. Men, de fleste trekker mot større byer, der jobbene er. Og det er her vi kommer til kjernen: Det er faktisk kommuner som Oslo, Bærum og Asker som får regningen for denne byråkratiske orgien i småkommunene, takket være det som heter skatteutjevning. Så når Bærum og Asker må legge ned skoler, er det delvis fordi de må sende skattepengene sine til andre kommuner. La oss snakke penger. En rask titt på tall fra 2020 viser at Norge har kun 25 kommuner med over 40.000 innbyggere, mens den typiske norske kommunen (eller "mediankommunen" som det heter på fagspråket) har skarve 5.100 innbyggere. Og rundt 220 kommuner har under 3.000 innbyggere. Det er som å sammenligne en liten klan med en hel småby.

Hva skjer hvis vi faktisk slår sammen disse småkommunene og kutter byråkratiet ned til 3.500 kroner per innbygger? Vel, en kjapp hoderegning viser at innbyggerne i disse småkommunene enten kunne fått 5.000 kroner hver i skattelette, eller vi kunne spart opp tre milliarder kroner. Ja, milliarder, dere – som kunne gått til bedre skoler, barnehager eller sykehjem.

Det er kanskje verdt å tenke litt på neste gang vi ser folk gå i fakkeltog for å bevare den lokale skolen eller seniorsenteret som står på nedleggingslista. For selv om det kan være fint å vite at man kan gå rett bort til rådhuset og snakke med rådmannen, er spørsmålet om vi virkelig har råd til å holde det gående på den måten...

Så kjære leser, kanskje er det på tide å la noen av disse administrative melkekuene få trekke seg tilbake til beitet. Da kan vi kanskje sørge for at pengene våre går til de tingene som virkelig teller – som at barn og barnebarn har en skole å gå til, og at de eldre har en møteplass eller to, i det minste et sykehjem som fungerer.

Så står vi her i dag, med nedleggelse av Røa og Vinderen seniorsentre i Vestre Aker bydel, grunnet anstrengt økonomi. Man skulle kanskje tro at skattepengene ville gå til å sikre tjenester for de eldre, men nei – i stedet må eldre i Oslo ta den økonomiske støyten for de økte kostnadene i kommunene rundt om i landet.

Bydelsdirektørens budsjettforslag for Vestre Aker er krystallklart: Reduksjon av omtrent 40 årsverk, økte krav for tildeling av helse- og omsorgstjenester og, for å toppe det hele, nedleggelse av Røa og Vinderen seniorsenter allerede fra 1. januar 2025. Det er knapt to år siden disse seniorsentrene ble sikret i budsjettet, og nå står de igjen på nedleggingslista. Dette er enda et eksempel på at selv grunnleggende tilbud til eldre ryker, mens milliardene fortsatt fosser ut i kommunalt byråkrati.

Så hva kunne vi ha gjort annerledes? En enkel hoderegning viser at dersom vi kuttet byråkratiet i småkommunene ned til samme kostnadsnivå som i Oslo, kunne vi spart opptil tre milliarder kroner. Dette er penger som kunne blitt brukt på nettopp de tingene som gir samfunnsverdi: skoler, barnehager, sykehjem – og seniorsentre. Kan vi nå kanskje spørre oss om vi virkelig trenger alle disse rådmennene og fylkesadministrasjonene? For når småkommunenes byråkrati svelger skattepenger i rekordfart, er det de eldre som mister sine samlingssteder og skolene som blir stengt.

La oss heller sikre at pengene går til de som trenger det mest, og gi både våre unge og eldre et verdig og aktivt liv!