Samarbeid i alle aldre

Mangfold er uvurderlig. Det har jeg lært spesielt i arbeidslivet. Der hvor jeg har vært mest, b.la i mediet du leser nå, er det folk i alle aldre. Og jeg har lært uendelig mye av veldig mange av dem. Men de jeg husker aller best er nok de eldre. Kanskje ikke så rart, men likevel. Jeg var ung og skulle ut i en karriere som varte i flere tiår. Usikkerheten var ikke liten.

Mangfold er uvurderlig. Det har jeg lært spesielt i arbeidslivet. Der hvor jeg har vært mest, b.la i mediet du leser nå, er det folk i alle aldre. Og jeg har lært uendelig mye av veldig mange av dem. Men de jeg husker aller best er nok de eldre. Kanskje ikke så rart, men likevel.

Jeg var ung og skulle ut i en karriere som varte i flere tiår. Usikkerheten var ikke liten. Jeg husker jeg begynte i Østlandssendingen helt i slutten av karrieren til den legendariske Lille Graah. Anne Knudsdatter Graah, som hun het – var i NRK i over tredve år, i hallotjenesten og så som reporter i Østlandssendingen. Jeg har alltid vært en ivrig radiolytter – hjemme hos oss sto radioen ofte på. Da jeg fikk sommerjobb i Østlandssendingen var jeg overlykkelig. Og ekstra stas ble det da jeg skjønte at Lille Graah, som jeg hadde hørt på i årevis, fremdeles var der. Jeg var riktignok litt redd henne – hun var ganske streng, men hun svarte på mine mange spørsmål om hvordan man arbeidet i radio. Det hun ikke ville snakke om var tiden i konsentrasjonsleiren Ravensbruck. Men vi visste jo om hennes arbeid i en illegal avisgruppe under andre verdenskrig, og vi var enda mer imponerte på grunn av det. Det jeg lærte allerede fra den første tiden i Østlandssendingen, var at det å være i et aldersblandet redaksjonsmiljø ga mange muligheter.

Vi som var unge hadde nye ideer og hev oss uti oppgaver som de eldre kanskje ikke hadde tenkt på. Mens de eldre med sin lange erfaring ga oss konstruktive tilbakemeldinger. Sammen dannet vi et levende redaksjonsmiljø. Og sånn har det vært videre gjennom mitt arbeidsliv. Samtalene med og inspirasjonen fra kolleger i alle aldre har vært som vann i et blomsterbed. Jeg liker å tro at vi har spilt hverandre gode, som fotballtrener Nils Arne Eggen ville sagt det. Jeg er ekstra heldig, som har fått arbeide i et kreativt miljø, selvfølgelig med noen rutineoppgaver, men med mange muligheter for å utfolde seg. Fått lære gjennom hele arbeidslivet. Møtt mennesker som har gjort et uutslettelig inntrykk. Som Richard Herrmann, som kom hjem fra London, for å være med i en prosjektgruppe som skulle lage ny radiokanal i NRK - den gangen fantes det bare en, men vi skulle lage P2. For jeg fikk, under over alle undere, være med i prosjektgruppen, som stort sett besto av langt mer erfarne kolleger enn meg. Richard Herrmann. Jeg var så star struck at jeg vel nesten ikke sa et ord på de første møtene. Men etter hvert begynte vi å arbeide med et program som fikk navnet Her og Nå. Ikke veldig populært hos kollegene i Nyhetsavdelingen – de mente å ha opsjon på den slags – men vi kjørte på. Og Richard sa at dette er current affairs – ikke nyheter. Og jeg leste meg opp: Current affairs er en sjanger i kringkastingsjournalistikken der de viktigste nyhetssakene blir gjennomdiskutert i studio . Dette til forskjell fra enklere nyhetssaker, som blir presentert så fort som mulig, ofte uten særlig analyse. Lærte jeg av Richard Herrmann. Etter hvert ble JEG den erfarne kringkastingsmedarbeideren. Med korrespondentopphold her og der, utenriksreporter som dekket krig og katastrofer og programleder. Og det ble en selvfølge å dele alt det jeg har lært med yngre kolleger. Jeg sluttet i NRK før pensjonsalder for å realisere andre drømmer, men sommeren 2021 ble jeg hyret inn som sommervikar i min gamle redaksjon, Utenriks. Jeg hadde egentlig tenkt å ha lang sommerferie, men jeg ble så smigret at jeg valgte sommerjobben. Det året var vi to sommervikarer på Utenriks – Arnt Stefansen og jeg. Vi er omtrent på samme alder. En mengde nye kolleger hadde kommet til etter at vi hadde hatt vår faste arbeidsplass der. Jeg synes det var ekstremt morsomt at en kringkastingsbedrift, som etter vår tid, har sagt at de skal satse ungt og bredt, ansetter Stefansen og meg som sommervikarer. Men for en sommer. Med utrolig mye nytt og særlig teknisk å lære, men med møte med unge, dyktige kolleger som ga arbeidshverdagen ekstra innhold. Mens jeg kunne bruke erfaringen min til å svare på mange og varierte spørsmål om en rekke journalistiske spørsmål og en lang karriere. Ungt og bredt – det er visst det det skal være nå. Men jeg mener nå at litt gammelt og erfarent er en berikelse for de aller fleste arbeidsplasser. Og så er jeg helt sikker på at det gir bedre opplevelser for mange ansatte og ikke minst -bedre resultater.